Frykt for det fremmede

innvandringoriginalesc

Folk flykter fra kaos i Europas nabolag. Europa svarer med å sperre grensene. Skandinavia er blant de som skriker høyest om å holde trengende ute. Høyre- og venstrevridde nasjonalister argumenterer enten om å bevare norsk kultur eller vår verdifulle velserdsstat. En velferd som kun gjelder de med norsk nasjonalitet eller akutt behov for beskyttelse. Alle andre får klare seg selv, om de så er i ferd med å dø av sykdom vi lett kunne kurert. Barn så vel som voksne.

Frihet og velferdsgoder har til felles at de begge er noe vil vil ha og forsvare. Vi snakker om diskriminering som et onde, men hele det globale systemet er grunnleggende basert på nettopp diskriminering. En helliggjordt privat eiendom skaper fattigdom og ekskludering fra alle de materielle godene vi nyter av, for ikke å snakke om de fundamentale behov. Landegrensene skaper fengsler for folk som ikke har gjordt noe galt.

Nye verdier.

De norske verdiene de konservative prøver å beskytte er i høy grad utdatert. De handler først og fremst om å beskytte sine egne, noe som jo er vel og bra, men når beskyttelsen av egen luksus går på bekostning av andres liv og helse begynner det å lukte av ondskap. Velferdsstaten er vel og bra, men så lenge ekstremt trengende mennesker holdes utenfor med makt er den ingenting annet enn priviligelier for de priviligerte, litt på samme måten som et rådyrt privat sykehus ville være det. Det nasjonale sosialdemokratiet viser sitt sanne ansikt: Det handler ikke om universielle goder, solidaritet eller altruisme, det handler til syvende og sist om at jeg og mine skal ha det best mulig. Alle de andre bryr vi oss lite om.

Vi trenger nye verdier. Vi trenger et verdisett som innebefatter alle. Et verdisett som innebærer at ingen skal lide, uansett hvor annerledes de er fra oss. Fordi våre verdisett før eller seinere kan komme til å slå tilbake på oss selv. Fordi det å kjempe for universielle verdier gjør våre liv mer verdt.

Syria.

Folk flykter fra krig. Likevel, det var da det internasjonale samfunn begynte å bombe som verst at de virkelig store massene begynte å flykte. Vi har et ansvar for at disse menneskene skal bli tatt godt imot. I dag er lidelsen langs nasjonale grenser økende.

Hvis noe fører til terror i Europa er det undertrykkelsen av mennesker på flukt. Undertrykkelse skaper terror. Å stenge grenser så folk ikke får flyttet på seg når nøden blir uutholdenlig ved grenseposten de har klart å komme fram til, stiger desperasjonen. I desperasjon gjør mennesker idiotiske ting.

Islamofobi.

Islam har i dag mange likhetstrekk med middelalderens kristendom. En god del arabiske land har systemer veldig like de europeiske feudalsamfunn. Konger regjerer med religionen som våpen, og holder befolkningens opplysningsnivå på et minimum. Dette skaper problemer. Monoteistiske religioner har en tendens til å være problematiske. Moderate kristne og skapateister klarte å reformere kristendommen. Det er ingenting som tilsier at ikke det samme kan skje med islam.

Det vi trenger er kontakt, dialog og åpne grenser. Oss-mot-dem-mentaliteten skaper polarisering, polarisering skaper lidelse, lidelse fører noen ganger til vold. Det beste for islam er at muslimer blir ønsket velkommen til Europa. Å sperre grensene vil ikke fungere på sikt. Blir lidelsen stor nok ved vår ytterkanter vil den før eller seinere slå tilbake på oss selv.

Demokrati.

At individer radikaliseres er et problem, men problemene blir langt mer alvorlige når disse individene kommer i regjering. Det ekstreme høyre er på frammasj, og fascistene nærer på sine muslimske likemenn islamistene. Alle mennesker må per defininsjon være like mye verdt, først og fremst fordi det er det eneste etisk riktige, dernest fordi diskriminering legitimerer opprør. Behandler vi andre mennesker som dritt blir det patetisk å sutre når disse menneskene slår tilbake. Moralsk overlegenhet er det beste våpenet man har i kampen mot ekstremisme.

Frihet.

Vi i vesten er vandt til å kunne reise hvor vi vil. Vi benytter oss godt av denne friheten, og vi tar den i høy grad for gitt. Det store flertallet av verdens befolkning er ikke velsignet med de samme mulighetene. Den viktigste forsjellen er at vi er født i en på et annet sted, eller vi har av en eller annen kritisk grunn fått lov til å komme inn i de priviligertes landområder.

Frihet må gjelde alle. En fri verden hvor bare noen er frie gir ingen mening, det blir som å si at Stalins Russland var et fritt land fordi Stalin kunne gjøre som han ville. At folkevandringer og kulturkollisjoner ka n være problematisk innser jeg, men å gi slipp på priviligelier var også problematisk for frankrikes adel på slutten av søttenhundretallet. Hadde de gitt etter før det var for seint, ville de kanskje kommet bedre tu av det, slik de gjorde i andre land. I dag heter det nasjonalstaters innbyggere istedenfor adel og den tredje stat, man situasjonen er den samme. Medfødte priviligelier definerer mulighetene folk har.

http://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/ble-nektet-asyl-i-norge—funnet-torturert-og-drept/3423171776.html

http://www.econ.upf.edu/~reynal/aer_final_conflict.pdf

http://www.aftenposten.no/jobb/Innvandrere-er-oftere-overkvalifisert-6716430.html

https://tankesverm.wordpress.com/2016/06/22/demokrati/

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s